torsdag 25. januar 2018

På tur med NTG-Judo til Japan

Skrevet av Alexander Aamodt, Ippon Judoklubb

Ippon Judoklubb har et samarbeid med Norges Toppidrettsgymnas (NTG) som ligger noen få steinkast fra Ippon. NTG har siden 1993 hatt en egen dedikert judolinje, som følges opp av en egen judotrener: Tron Gubberud. Det trenes judo på morgenkvisten (hos Ippon) i skoletiden, og elevene følges opp på kveldtreninger hos Ippon og andre klubber i nærområdet.

NTG organiserer også noen lengre treningssamlinger i inn og utland for sine elever. Rosinen i pølsen er japanturen som alle elevene får deltatt på i løpet av sine 3 år på videregående. Da er de på en 4 ukers tur til Japan (judoens hjemland), der de får oppleve den japanske kulturen, får undervisning av noen av de beste trenerne og sparret med store japanske klubber/lag/universiteter.
Utenfor Kodokan med Yukimitsu KANO
NTG gjengen med Haruki UEMURA

Trening på Kodokan

Selve organiseringen av judoen er litt annerledes i Japan enn hjemme i Norge. Klubbene organiserer judo for barn og ungdom. Når barna så forflytter seg videre til ungdomsskole, så blir de en del av skolelaget. Deretter følger de skolelagene i forbindelse med sine studier. De beste og mest ambisiøse judoutøverne søker seg til de universiteter som har de beste judomiljøene. 
På besøk hos Tokyo University

NTG-Judo dro til Japan 10.januar og skal være her helt til 5.februar. Gruppen hadde behov for en lærer/ressursperson til på deler av turen. Ippon fikk dermed spørsmål om det var aktuelt for meg å bli ca halvparten av tiden. Dette var en mulighet klubben ikke kunne si nei til. I tillegg til å kunne bidra inn i en meget positiv judogruppe, der flere av utøverne er fra Ippon, så gir det meg og klubben også en unik mulighet til å lære av de aller beste og få gode og konkrete tips til treningen hjemme. En vinn-vinn situasjon altså. 

Jeg kom ned til Japan lørdag 20.januar på morgenkvisten. Tidsforskjellen er på 8 timer, så det krever noen dager før du klarer å sove hele natten. Positive med det, er at en rekker en solid jobbøkt før de andre står opp (våknet kl 0330 lokal tid). Baksiden er at du får «sleggen» midt på dagen og bare drømmer om å legge deg. Men her er det bare å kjempe imot og holde hjulene gående, flankert av noen skudd med kaffe, til kvelden melder seg. 
Tokyo sett fra høyden

Deler av gjengen. Rosa, Mats, Sigurd og Benjamin

Vi er innlosjert på «judoens Mekka»: Kodokan institute, som er grunnlagt av judoens far: Jigoro Kano. Lederne (altså Tron og Alex) «flotter» seg i enerom, mens elevene ligger på fellesrom. Her bor vi sammen med judoutøvere fra flere nasjoner. 

Erfaringer så langt
Vi har hatt flere privattimer med gjennomgang av klassiske teknikker med fokus på basis grep og bevegelse. Utrolig viktig og dessverre alt for lite fokus på dette i Norge. Elevene jobber godt og Sensei (trener) er engasjert og inspirerende.
Privattime på Kodokan

Kveldene har vært litt i alle retninger. Vi trener flere steder, noen ganger adskilt jenter og gutter. Vi har besøkt noen universiteter, samt trent på Kodokan. De norske klarer seg meget bra. Selvsagt tøffe tak fra tid til annen, men ikke verre enn at vi overlever. Vi registrerer også at det er stor kulturforskjell på de forskjellige dojoene. På Kodokan er det meget tradisjonelt, mens det fort kan være litt løsere snipper når vi besøker universiteter.

Tron og undertegnede har også vært så heldige at vi har fått lov til å overvære en barnetrening. Vi fikk besøke klubben til en judolegende fra tidlig ’90 tallet: Toshihiko Koga. Vi fikk se på 2 barnepartier. Veldig inspirerende og diskusjonen gikk flittig på sidelinjen hva og hvordan vi kunne dra med oss erfaringer herfra tilbake til Norge. Det går mye på organisering og øvelser.
Line up før barnetrening

Barnetrening

Finfin stemning :-D

Utover dette er jo Japan er meget spennende land. Kulturen er som nevnt milevis forskjellig fra den norske. Det bor et par-tre flere mennesker her, så det dreier seg mye om respekt for hverandre og prøve å ikke være til bry. De er vel-organisert, med rette linjer og køsystem inn og ut av kollektivtransporten. Det må det være, da det er tidvis trangt når Tokyo sine 38 mill mennesker er i bevegelse. Ellers er det jo spennende å gå i butikk, samt å spise på restaurant. Ikke alltid det som havner på tallerken stemmer overens med det du trodde du bestilte. Men det er jo halve moroa. 
På sushi-bar

Jeg er straks halvveis i mitt opphold. Mye moro som venter neste uke før jeg setter kursen hjemover igjen lørdag 3.februar.

Sayou-nara så langt
Fra Alexander

1 kommentar: