Reisebrev fra Japan

5.juli satt en gjeng med Ipponesere nesen mot Japan, judoens hjemland. Vi ble totalt 5 familier med 8 voksne og 12 barn i alder 6 til 15 år. Litt av en gjeng å administrere altså. Viktig å meddele at denne turen hadde vært HELT umulig å gjennomføre uten massiv hjelp fra «AS Japanreiser» ved Eiko. Vi er evig takknemlig for alt du har ordnet for oss. Ord blir fattige… Dette reisebrevet skrives mens vi sitter på Shinkansen. Et tog som suser i 320 km/t mellom Osaka og Tokyo. Vi har nå lagt bak oss 14 dager med en god kombinasjon av judotrening og annen japansk kultur. Vi besøkte 2 klubber og fikk delta på en treningssamling. Opplevelsene har stått i kø.

Judoklubb 1: Gott Kan

Vi var ikke mer enn rukket å lande før vi var i gang med judotreningen. Første klubb var Gott Kan. Må si at velkomsten var av det flotte slaget. Det var sendt ut barn i judodrakt for å møte oss, slik at vi enkelt skulle finne frem. Det var en spent gjeng som forsiktig entret matten, men det tok ikke lang tid før isen var brutt, mye takk til Katsura Sensei, Watanabe Sensei og barna på treningen. Judotreningen her er litt annerledes enn det vi er vant til hjemme. Spesielt for de yngste. Oppvarmingen ledes gjerne av en av barna. Generell oppvarming med stort sett kjente øvelser. Deretter gjennomfører alle 100 Uchi-Komi. Dette er fast, hver eneste trening. Jeg lot meg imponere av de japanske barna. Basisteknikker sitter som et skudd. Her har nok våre yngste litt å hente (understatement). Deretter var det en teknikkdel med flotte ne-waza snuinger før vi var over på randori biten. Innsatsen var upåklagelig. Japanerne var dyktige til å tilpasse seg der det var behov, slik at ingen ble brukt som mopp langs matten. Vi rakk totalt 4 treninger i denne klubben.

Judoklubb 2: Daishin

Denne klubben var rett bort i gaten fra der vi bodde. En liten dojo med mye sjarm. Japanerne var livlige og imøtekommende. Så det tok ikke lang tid før det var mye smil over hele matten. Innsatsen kan vi heller ikke klage på hos våre barn. De sto i kø for å få lov til å gå randori. Dette var en klubb med mange søsterklubber i både inn og utland. Vi fikk derfor anledning til å treffe flere grupper med barn som ble kalt inn etter behov. Matsuura Sensei ledet treningene på en ypperlig måte og matchet våre barn mot japanerne med den største selvfølgelighet. Ryktene om at det kom blekansikter på besøk fra et land laaang laaang borte hadde spredd seg. Vi ble derfor fulgt av et TV team og intervjuet på siste treningen. Kan ikke si annet enn at det var stas for liten og stor.

Rosinen i pølsen: 3 dager treningsleir i Hashimoto, Wakaiama

Som om det ikke var eksotisk nok å få besøke 2 judoklubber, så hadde Eiko ordnet det slik at vi fikk delta på en treningssamling med 500 deltagere fra barn og ungdomsskole i Hashimoto. Dette ble litt av en opplevelse. Treningen foregikk på 2 lokasjoner pga antall deltagere. Barneskolen holdt til i et flott sportsanlegg med aircondition. Ungdomsgjengen ble kjørt til en noget mer sliten skole uten AC. Her var det trolig +35 grader og mange sultne judoutøvere. Vi hadde prøvd å få litt info om innhold og lengde på øktene uten hell. Så vi stilte opp med pågangsmot og en følelse at dette både kunne bli langt og tøft. Som sagt, så gjort. Det ble kjørt hardt fra start til slutt med økter på 3,5 til 4 timer. Lett oppvarming og så kamptrening. De røffeste tok på seg rødt belte og sto 8x3min med ny partner hvert 3.min. Så faktisk noen som sto flere runder…. Hos ungdomsgjengen hadde vi nok med å overleve og droppet rødt kampbelte. De yngste derimot ga bånn pedal og sto en periode med rødt kampbelte. Ikke mindre enn imponerende!!! Dag 2 var det full rulle med «kamptrening» i form av lagturnering. Det ble delt inn i en rekke lag som roterte rundt på matten. Ippon minions ble blandet sammen med et japansk lag og fikk sikkert +20 kamper hver. Her foregår alt på øyemål, så din motstander er «ca» samme størrelse. Poenget er ikke vinn eller tap, men det å få kamptrening. Jeg så mange flotte Ippon kast fra de norske, samt noen rygglandinger. Alt som det skal være altså. Stor takk i Ooura Sensei for å ha tatt oss imot på en fantastisk måte. En opplevelse som garantert går inn i historiebøkene til barna.

Turen har nå gått videre. Gruppen har spredd seg litt i alle retninger på vei til Tokyo. Noen bader i varme kilder i Hakone, mens andre har planer om å bestige japans høyeste fjell: Mount Fuji (3776 moh). Vi skal samles igjen for noen dager i Tokyo før vi setter snuten hjem mot Norge.

På vegne av japangjengen,
Alexander Aamodt